Jeg er ikke så interessert i lyd etter en femti timers arbeidsuke i influensabakis. Jeg vil helst at det er stille.

Jeg holder på å implodere av irritasjon. Nå er det knapt allergiforskningens redningsmanns feil, jeg er i overkant irritabel, trøtt, kald og møkklei av mørke og jobb. Jeg har laget en kanne helt ålreit arabica og forsøker å holde kjeft i stedet for å frese til omgivelsene, men lett er det ikke.

Jeg har ikke gjort noe annet enn å jobbe og sove denne uken. Jeg lærte å strikke kabler en ledig time på mandag kveld, men utover det har det skjedd lite. Og helgen er så kort! Men lue skal det vel forhåpentligvis bli.

Takk og pris, det er ferdig! Det lover neppe godt for min genserstrikkekarriere at jeg var uhorvelig drittlei før halvparten av skjerfet var ferdig og direkte grinete da jeg satt og trædde på frynser, men fint ble det! I dag fullførte jeg helvetet på to liter kaffe og ren viljestyrke — jeg kan være sta når jeg vil.

I morgen skal det få henge rundt halsen min når jeg går på jobb, med vesken full av presanger. Sms-vottene til sjefen min ble også ferdig i dag:

Pluss at jeg har noe smådill til noen andre små og store venner også.

Min beste venn i dag har vært frk. L’Occitane Shea Butter. Og den nye mobilen min, da. :) (Jaaaa, den kom! <3)

Jeg har hatt en ganske stygg, kjedelig Sony Ericsson i et helt år nå — innkjøpt fordi jeg trodde jeg ville trives med en funksjonsrik telefon. Det viste seg dog at det aller viktigste for meg er at telefonen er lekker. Jeg kan holde ut elendige OS, knapt brukbare kameraer og femti klikk for å skrive sms, så lenge dingsen jeg står og frustreres av er pen. Og det er den nye! Hurra! Jeg håper den kommer, å.

Jeg har klart å shoppe litt til også, den mentale degenereringen er nå kommet så langt at jeg for første gang har gått til innkjøp av strikkebøker.  Stram Garnet og 101 Designer Yarn Stash Wonders. Handlingen var riktignok foranlediget av at jeg hadde diverse gavekort i Bokklubben å bruke opp, men dog.

Jeg fikk heftet mitt i posten også:

Jeg skal strikke den lille vesten med knapper først — best å begynne med noe lite (jeg har aldri strikket noe slikt plagg før). Oppskriften er for Mini-alpakka, men jeg tror jeg skal bruke mitt favorittgarn Lanett (som såvidt jeg forstår har omtrent samme strikkefasthet). Jeg synes alpakka gir for mye glorie i mønster, selv om fingervantene i Tynn Alpakka blir fine. Den første er ferdig.

Vasket og strukket og det hele. Den andre blir nok ferdig i morgen, om jeg har garn nok. Jeg hadde tenkt å beholde dem selv, men sjefen min ringte meg fra det kalde kontoret sitt i dag og minnet meg på hvor hyggelig hun er, så nå får hun dem (hvis de blir ferdige, da). :)

MOBILTELEFON.

Siden jeg allikevel vaset rundt på Shitty med feberroser i kinderne forsøkte jeg å kjøpe meg noe fint, men endte opp med neglelakkfjerner og bomullsdotter på HM. Hurra.

Heldigvis var det fine ting i postkassen! Markører fra denne damen — jeg trenger egentlig ikke seks stykker, for jeg strikker jo foreløpig bare småting, men kanskje disse genserne jeg fabler om vil ha godt av dem.

Og overraskelsessjal fra morsan, i noe bouclégreier, brunt og gyllent. Jeg er ikke akkurat noen utpreget sjalperson, men jeg sitter nå her med det i dag. Det går sikkert over. I morgen kommer Marius-heftet mitt!

Hvorfor i all verden jeg iler i vei for å kjøpe garn til endpaperne er vagt meningsløst, jeg har nemlig allerede begynt på et (kort) par i det som her i huset omtales som det fæle alpakkagarnet (jeg er superwash-fan) og det går riktig så bra:

Men jeg strikker av en garnrest og er aldeles ikke sikker på om jeg kommer i mål selv om jeg har forkortet dem i skaftet.

Frodo/Helge Torvund

Skjerf i Eskimo

Vi er hjemme med influensa og ser på Six Feet Under (tredje sesong nå) mens jeg strever i vei med det fine, men nesten uoverkommelig boring stripeskjerfet mitt. (Det er et enkelt skjerf i Eskimo print fra Garnstudio, 1×1 ribbestrikk på pinne nr. 8, men det er. så. kjedelig. å strikke.) Jeg drømmer om mariusgenseren jeg skal begynne på i februar. Mye glattstrikk, men det har tross alt en ende, og jeg har aldri strikket genser før — jeg liker best å gjøre ting jeg ikke kan.

Jeg trodde ikke jeg skulle like å strikke — jeg begynte bare fordi morami ikke ville strikke samme mariusgenser til meg — men nå er jeg hellig overbevist. Jeg er ikke noe naturtalent, jeg er litt halvhjertet i alt dette som alt annet, men jeg får til det jeg vil.

I dag fikk jeg en million strømpepinner i bambus i posten fra Hong Kong. Man blir ganske lett å glede av å tilegne seg kjerringhobbyer. (For eksempel fikk jeg nettopp melding fra mamsen om at hun har tilegnet seg Sandnes Garns oppskriftshefte med klassikere (Til Fjells nr. 15, tror jeg) til meg. Jeg ble oppriktig nærmest jublende glad. Marius-cardi!)

Strømpepinner

eBay ruler streeten, som vanlig.